Historien om demokratiet er ikke bare en fortelling om vekst der seierherrene hadde rett hele tiden. Her finner man også kamper i gråsonen, motstand, og en rekke glemte demokratiske nederlag. Tapte kamper der de som har vært utestengt fra maktens arenaer har vist politisk interesse og årvåkenhet, uten å finne et politisk utløp for dette. Fortidens forkjempere for disse tapte kampene blir i denne boken gjenstand for undersøkelser som ikke tar deres tap og glemsel som en selvfølge. Demokratiske kamper er blitt slått ned, ikke fordi forkjemperne tok feil, var for voldelige, apatiske eller politisk umodne, men fordi demokrati simpelthen aldri har vært noen lett kamp, og ofte er blitt møtt med motstand fra maktens korridorer. Slike kamper har vært utkjempet som slag for og med ordenes makt, først og fremst. I denne boken beskrives derfor øyeblikk i historien der ordenes makt har vært omstridt eller feiret, hatet og elsket: - Demokratiet i Athen, der folket hadde makten og borgerne tok ordet i forsamlingen. - Revolusjonen i Frankrike, der folket ble bedt om å tie etter flere års aktiv forsamlingsvirksomhet. - Våre egne menn på Eidsvoll, som sammen skapte en grunnlov ingen kunne ha laget alene. Felles for dem alle var at de produserte makt og politikk i møte med andre. Hvor er disse møteplassene i dag? Hvor er det blitt av folk? Mona Ringvej (f. 1970) er skribent i Aftenposten og historiker og forsker ved Universitetet i Oslo. Hennes doktoravhandling (2004) kretser rundt spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod demokrati i historien?