Mannen som vil inn
– Det viktigste er å få leseren til å bry seg. Det er mitt motto og mitt mantra.
Australske Michael Robotham (56) kan se tilbake på et brokete liv, der alt har handlet om å skrive. Nitten år gammel reiste han fra den landsbyen han er født og oppvokst i og fikk jobb i en kveldsavis i Sydney. I fjorten år livnærte han seg som journalist i aviser og magasiner i Australia, England og USA. Så brukte han ti år av livet på å skrive biografier for kjente politikere, kjendiser og eventyrere, før han ble forfatter. Det har han aldri angret på. Liv eller død er hans tiende roman.
Må identifisere seg
– Allerede som tolvåring bestemte jeg meg for at å bli forfatter, og forsto fort at jeg måtte komme meg ut i verden hvis jeg skulle ha noe å skrive om. Jeg ble journalist, og trodde lenge at jeg skulle være det resten av livet. Jeg reiste mye, møtte fascinerende mennesker og jobbet med store portrettintervjuer. Men det var da jeg skrev biografier jeg forsto hva skrivingen dreier seg om. Å identifisere seg med karakteren du skriver om er alfa omega, enten du skriver biografi eller roman. Du må inn i hodet til dem det gjelder, tenke på samme måte, handle på samme vis. Først da blir det mulig å skape karakterer folk tror på, sier Robotham i et større intervju.
En levende modell
Ideen til Liv eller død har eksistert i 20 år, siden Anthony Gerard Sebastion Lanigan, en 47 år gammel drapsmann flyktet fra et fengsel i Australia dagen før han skulle løslates. Han hadde rømt tidligere, men da bare tilbrakt ett døgn under åpen himmel før han kom tilbake frivillig. Da han rømte for andre gang, trodde mange at det samme ville skje, men Anthony forduftet for godt. Robotham lot seg fascinere, men forsto ikke den gang hvilke grunner som skal til for å gjøre som Anthony.
Et skremmende prosjekt
– Å legge handlingen i en roman til et fremmed sted er et skremmende prosjekt. Jeg har bodd og arbeidet i USA før, men da på øst- og vestkysten. Et slagord sier at Texas er som et helt eget land, ikke bare på grunn av størrelsen, men også på grunn av kulturen, maten, folket og historien. Jeg så en gang en plakat der det sto ”Du kødder ikke med Texas”, og hadde det i bakhodet da jeg skrev Liv eller død, sier Michael Robotham med et smil om munnen.
Nye steder, nye historier
Han tilbrakte sju uker på veien i Texas, Arizona, Arkansas og Louisiana. Besøkte ulike steder, hang på barer, snakket med de innfødte, kjørte bil på kryss og tvers, møtte fanger, fengselsvakter, dommere, strippere og sheriffer. Som om ikke det var nok, fikk han hjelp av en livstidsfange i Florida når det gjaldt livet i fengsel, og hørte på lydbøker av Cormac McCarthy og James Lee Burke for å få inn rytmen i språket og identifisere seg med alle de stedene han besøkte.
Jeg er opptatt av å ikke skrive samme bok to ganger, derfor skifter jeg perspektiver, steder og karakterer. Det gjør også at skrivingen ikke blir kjedelig, og jeg tror kanskje det smitter over på leserne mine, sier Robotham, og nevner Peter Høegh, Donna Tart og David Guterson som gode forbilder i bransjen.
Alle forfatteres kamp
– Liv eller død er kanskje min beste roman så langt. Alle forfattere vet at den historien de til slutt lager, ikke er helt lik den de fantaserte om å skrive. Denne kampen sliter alle forfattere med når de setter seg foran skjermen. Jeg tror jeg kom nærmere enn noen gang når det gjaldt å få frem essensen i den historien jeg opprinnelig ville fortelle. Nettopp derfor er Liv eller død så spesiell for meg, avslutter Michael Robotham.
Til toppen