Har Kristin Clemet med sine 3-4 år som utdannings- og forskningsminister skapt en ny tid eller introdusert et nytt regime på utdanningssektoren?

Har Kristin Clemet med sine 3-4 år som utdannings- og forskningsminister skapt en ny tid eller introdusert et nytt regime på utdanningssektoren?

Hva er innholdet i Clemets grunnutdanningsreformer, som hun selv gjerne vil omtale som et kunnskapsløft? Hvilke mål og verdier blir de dominerende og avgjørende: fellesskapet, nytten, etikken eller estetikken? Hvilket omfang har reformene, og hvor grunnleggende kan de sies å være? Hvor markert representerer de et brudd med tradisjonen? Dreier reformene seg om en reversering eller en restaurasjon av eldre tiders skolepraksis og skoletenkning?

Ut fra slike spørsmål går Alfred Oftedal Telhaug systematisk gjennom de siste årenes utredninger om grunnutdanningen, debattene som de politiske myndigheter har gjennomført, og de beslutninger som de har fattet. Han beskriver, strukturer og analyserer ”kampen” om skolen og tegner et nyansert bilde av de brytningene som har funnet sted og de tendensene til oppbrudd som gjør seg gjeldende.

Alfred Oftedal Telhaug (født 1934) betegnes som nestor i norsk skolehistorisk forskning. Som pedagogisk forsker ansatt ved NTNU har han gjennom 40 år deltatt i den norske samtalen om skole og oppdragelse, og han har utmerket seg som en offentlig profilert fagmann og en engasjert formidler, hele tiden med egen skolehistorisk forskning som basis for samtalen.