Faglig kritikk og refleksjon er viktige elementer i all helsefaglig praksis og kunnskapsutvikling. Denne antologien presenterer et bredt spekter av kritiske perspektiver på helsetjenester og helsevitenskap, i hensikt å utfordre og oppfordre leseren til kritisk refleksjon.

Vektleggingen av evidensbasert praksis kan forstås som en kritikk av at helsearbeid i for liten grad har vært basert på det nyeste av vitenskapelig dokumentert kunnskap. Den økende betydningen som tillegges brukermedvirkning i behandling, tjenesteutforming og forskning, kan i stor grad sees som resultatet av årtier med kritikk av paternalistiske og egenrådige profesjoner. På samme måten kan satsing på folkehelse og forebygging forstås som en kritikk av et reaktivt og sykdomsfokusert helsevesen som agerer først når sykdom og skade er et faktum, i stedet for å forebygge. Evidensbasert praksis, brukermedvirkning og folkehelsearbeid kan dermed framstå som hardt tilkjempede, vellykkede og ønskelige resultater av kritisk vitenskapelig virksomhet. Så hva er da meningen med å utsette slike «opplagte goder» for enda mer kritikk? Med denne antologien vil vi demonstrere hvorfor vi kontinuerlig trenger å utfordre det vi tar for gitt, og vise med eksempler hvordan dette kan gjøres.

Målgruppen for boken er forskere og undervisere i helsefaglige temaer, samt studenter ved PhD- og masterutdanninger. Enhver profesjonsutøver i helse- og sosialfag vil også ha utbytte av å lese boken.