Denne boka er sluttrapporten fra et forskningsprosjekt som har avdekket store mangler i kommunikasjonen mellom aktørene under politiavhør og ved forhandlinger i domstolene der personer med mangelfulle norskkunnskaper er involvert. Manglene skyldes i hovedsak at tolkene ikke er tilstrekkelig kvalifiserte, at aktørene ikke er opplært i bruk av tolk, at man ikke anvender den tid som er nødvendig og at aktørene mangler kulturkunnskap. Dessuten er det problemer av organisatorisk art. Regelverket om rett til tolk, oversetter m.v. i seg selv antas i det store og hele å være tilfredsstillende; det er i gjennomføringsfasen at problemene oppstår. Prosjektet, med deltakere fra Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo (Kristian Andenæs, Knut Papendorf), Institutt for lingvistiske fag, UiO (Anne Birgitta Nilsen) og Norsk Institutt for By- og Regionsforskning (Nora Gotaas), har observert politiavhør og rettsforhandlinger der personer med mangelfulle eller ikke-eksisterende norskkunnskaper har vært mistenkt eller tiltalt. I tillegg er det gjennomført et stort antall intervjuer med dommere, aktorer, forsvarere og tolker. Prosjektet gir grunnlag for en del konklusjoner og forslag til tiltak og antydninger om spørsmål det bør forskes videre på. Med samarbeid mellom språkforskere, rettssosiologer og sosialantropolog, var det mulig å gå løs på oppgaven med ulike faglige tilnærminger, og dermed belyse problemene på en mer omfattende måte enn en enkelt fagdisiplin ville være i stand til.
