Kampen om den forbryterske sjel er en idéhistorisk og filosofisk analyse av jussen og psykiatriens forsøk på å definere og klassifisere lovbrytere slik at de får den straff eller behandling de "fortjener".
Bokas første del gir en historisk analyse av hvordan legene fikk innpass i norsk strafferett på slutten av 1800- tallet. Sentralt her sto kraniologiske og fysiognomiske analyser, evolusjonsorienterte arvelighetsstudier og sosial hygieniske diagnostiseringer av skadelige eller farlige personer. Dernest analyseres de juridiske strategiene man i dag benytter for å sette lovbryterens sjel på begrep, og hvilken betydning denne begrepsdannelsen har for legitimeringen av straff som reaksjonsform. Tilslutt går boka inn på jussens og psykiatriens tolkninger av drap, fordi kampen om den forbryterske sjel blir mest intens der hvor forbrytelsen er på det mest grusomme ("er han syk eller ond?").
Boka griper direkte inn i dagens debatter om rettspsykiatri og juss. Schaanning leverer interessante og tankevekkende analyser som utfordrer våre forestillinger om at lovbrytere er "syke" eller "onde", samt vår måte å reagere overfor dem på.