Med sans for detaljer
Kadaverdoktorens hovedperson er 20 år gamle Madeleine Karno, en ung pike med interesser helt utenom det vanlige. Men når to av hennes aller nærmeste er mer enn gjennomsnittlig opptatt av døden, er en pasjon for rettsmedisinske detaljer kanskje ikke så merkelig, sier forfatter Lene Kaaberbøl.
Med sans for detaljerHennes nye roman bugner av vitenskapelige oppdagelser, medisinske termer fra slutten av dette århundret og henvisninger til datidens revolusjonerende forskning.
Lene Kaaberbøl gjort et formidabelt researcharbeid i prosessen med å skrive sin første krim som soloforfatter, uten den faste makkeren Agnete Friis. Resultatet er blitt en bugnende og fargerik krimopplevelse, helt utenom det vanlige.
– Prosjektet utsprang egentlig av en lyst til å utforske skillet mellom dyr og menneske, og av en forkjærlighet for romaner som Dr. Jekyll og Mr. Hyde, Frankenstein og Bram Stokers Dracula, samt, selvfølgelig, fortellingene om Sherlock Holmes, forteller Kaaberbøl.
Dyr i menneskeham
Store deler av boken kretser om dyret i mennesket, og om det at vi i ikke uvesentlig omfang er dyr. På Kadaverdoktorens tid er Darwin akkurat kommet på banen, og tanken om at vi nedstammer fra dyrene er et meget kontroversielt utsagn.
Vi møter legen Albert Karno som forsøker å fortelle de dødes historie. Kommisæren, hans venn og samarbeidspartner, hvis plikt og kall det er å registrere og begrunne alle byens dødsfall. Og ikke minst om den 20-årige Madeleine Karno, Kadaverdoktorens datter og hans ambisiøse og dyktige assistent.
– Jeg vet ikke hvorfor Madeleine plutselig dukket opp og var fransk, men det passet eminent til den stemningen jeg var ute etter, forteller Kaaberbøl.
– En av grunnene til at boken foregår i et fiktivt fransk univers, er at jeg har kunnet innrede det akkurat slik jeg har måttet ønske. Det e for eksempel jeg som har funnet på at det finnes noe slikt som ett Dødskommisariat. Det franske rettssystemet er veldig komplisert, og jeg syntes det var mer relevant å bruke research-kreftene på andre forhold – for eksempel på å få de medisinske og historiske detaljene så korrekte som mulig. Når Madeleine er vitne til en operasjon, så er det én man faktisk kunne foreta på det tidspunktet.
Fiktivt univers
Det at hun sniker seg med på operasjoner forbeholdt mannlige medisinstudenter, er ikke det eneste som er uvanlig med vår kvinnelige heltinne i henhold til datidens standarder. Som fast assistent for faren som er byens rettsmedisiner, blir hun tatt med til åstedene for å bevare forbrytelsens detaljer for fremtiden gjennom sine detaljerte akvarelltegninger. Da faren brekker benet og får innskrenket bevelgelsesfriheten, får Madeleine enda større frihet til å være med i begivenhetenes sentrum. Og hennes skarpe, analytiske hjerne finner snart uløste mysterier å bryne seg på. Mystiske parasitter, en gutt oppdratt av ville dyr og et nonnekloster som holder ulver er bare noen av raritetene hun står overfor.
– Jeg blir fryktelig smigret hver gang noen spør om det ligger virkelige historiske begivenheter bak boken. En journalist satte seg sågar til å google hendelsene for å finne ut av det. Men plottet er totalt oppdiktet, likesom byen Varbourg og provinsen den ligger i. De medisinhistoriske detaljene er så korrekte som jeg har kunnet gjøre dem, sier Kaaberbøl som allerede har planlagt to bøker til i serien om Madeleine Karno.
Til toppen