Hvem kan glemme skildringene av Synnøve og Torbjørn, av Øyvind og bukken og lille Marit med smørkringla? Jo, dikterpennen slår ennå gnister. Det gjør også avispennen. Bjørnson ville frifinne den uskyldig dømte Alfred Dreyfus, og skjenke slovakene, ruterne, tsjekkerne, finnene og andre folks den retten de hadde til eget språk, egen kultur, egne institusjoner. Alltid sto han opp for dem han mente var uskyldig dømt. Dette utvalget av tekster, med innledning og kommentarer av Karsten Alnæs, viser til fulle at både dikteren og leserne kan løfte hodet. Han er til stede i Norge i dag, gyldig og nærværende for mann og kvinne, i deres kjærlighet, for de forfulgte og utstøtte, og i vår egen hverdag. Om Bjørnstjerne Bjørnson på Store norske leksikon På wikipedia I 1903 mottok Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) Nobelprisen i litteratur, som første skandinav og tredjemann i verden. Da hadde han allerede vært en tydelig skikkelse i norsk kulturliv – på flere måter – i nærmere et halvt århundre. Bjørnson hører til "De fire store" i Norge, sammen med Ibsen, Kielland og Lie. Han var Norges store nasjonsbygger; en drivkraft både i politikken og litteraturen. Bjørnson brakte det borgerlige drama til Norge, og hans bondefortellinger var nyskapende. Karsten Alnæs er født i Hønefoss i 1938, og er oppvokst på Kampen i Oslo. Han er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk. Fra 1985 til 1987 var Alnæs formann i Den norske Forfatterforening, og i 1999 påtok han seg igjen dette ledervervet. Fra 1987 til 1991 arbeidet han som kulturredaktør i Dagbladet. Alnæs debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen Veps. Som en av våre aller mest produktive forfattere har han etter den tid skrevet en rekke romaner, en barnebok, flere fagbøker og to mektige historieverk. I sitt skjønnlitterære forfatterskap anvender Alnæs en rekke ulike sjangere, fra samtidsromanen til den historiske og biografiske romansjanger. Romanene hans er også oversatt til en rekke språk.
