«Se der,» sier hun idet de runder det siste hjørnet. «Jeg lot lyset stå på for oss.»
På den andre siden av gaten ligger et rødt mursteinshus. To soverom, et bitte lite kjøkken og en hage med masse potter som hun alltid har til hensikt å fylle med blomster. Det er bare de to.
«Førstemann til døren, mamma ...»
Gutten er full av energi, fra han våkner om morgenen til han legger hodet på puten. Aldri står han stille; alltid i bevegelse, alltid på farten.
«Kom igjen!»
Det hele skjer på et blunk; hun kjenner tomrommet ved siden av seg idet han setter i sprang mot huset, som om han blir trukket mot den varme gangen og gløden fra terrasse lampen. Melk, kjeks og tjue minutter med TV. Fiskefingre til middag. Dette er rutinen de har falt inn i, og han er ikke engang halvveis i sitt første skolesemester.
Bilen kommer fra ingensteds. Det hviner i våte bremser. Den dumpe lyden av en fem år gammel gutt som treffer frontruten, snurrer rundt og lander hardt på asfalten. Hun løper etter ham, kaster seg foran bilen, som ennå ikke har stanset. Så sklir hun, faller og lander på de utstrakte hendene. All luften presses ut av lungene.
Det hele er over på et blunk.
Hun kneler ved siden av ham og prøver febrilsk å finne pulsen. Rundt henne ser hun sin egen pust bli til en hvit sky i luften. Hun ser mørket som danner seg under hodet hans og hører sitt eget skrik som om det er noen andre som skriker. Så ser hun opp på den uklare frontruten, hvor vindusviskerne sender vannet i høye buer ut i den mørknende natten, og hun hyler til sjåføren hun ikke kan se, hyler om hjelp.
Hun bøyer seg over den lille gutten for å varme ham med kroppen, holder frakken åpen over dem begge, slik at kantene suger til seg vannet fra bakken. Hun kysser ham og trygler om at han skal våkne, samtidig som det gule lyset rundt dem blir svakere og blir til en tynn stråle idet bilen rygger vekk fra dem. Motoren jamrer bebreidende da sjåføren prøver å snu i den smale gaten, prøver to, tre, fire ganger. I hasten skraper siden av bilen mot en av platanlønnene som står langs veien.
Så blir det mørkt.
Til toppen