Jeff Tweedy er født i 1967 i Belleville i Illinois og er en høyst levende person. Han er sanger og frontfigur i det amerikanske bandet Wilco. På 70-tallet sykla unge Jeff rundt i Belleville. Barbeque-osen lå lavt over byen. Jeff hørte på punk. Sex Pistols. Allerede som åtteåring begynte Jeff å spille gitar, og han og kameraten Jay Farrar starta band i garasjen. Kopierte band de hørte på. Fikk det til å låte ganske bra. De fikk snart spillejobber litt rundt omkring, også utenfor Belleville. De grodde til, spilte hele tiden og lengta ut av Belleville.
Stian Johansen er fan av Wilco og Jeff Tweedy. "Jeff Tweedy, liksom" er en blanding av dikt, noter, prosatekster, fiktive intervjuer og scener fra dokumentarfilmer om Wilco. Boka er en tenkt forestilling om Jeff Tweedys liv som guttunge, sanger, låtskriver, kamerat, sønn, far, ektemann, og backstagesliter. Boka skaper en stemning av amerikansk beat og litt sliten hverdag.
"Spennende fanfiksjon fra norsk debutant. Stian Johansens tekster er drivende skrevet, og du trenger ikke kjenne til Jeff Tweedy for å like boka. Det er en elegant knapphet over fortellingen som skaper drama og intensitet. (...) Samtidig er det kjipt at boka er så kort. Ikke fordi den mangler noe, men fordi man vil ha mer."
Gunnar Viberg, DEICHMANS LITTERATURBLOGG
"Man sitter igjen med følelsen av å kjenne Tweedy og hans liv, men det er selvfølgelig ikke den fulle sannheten. Boka forteller kanskje mer om amerikansk kultur og det gjør den til gjengjeld veldig bra."
VG (10 anbefalinger for helga)
"Denne debutsamlingen kunne endt med et ganske brutalt mageplask. At den ikke gjør det skyldes i første rekke at kjærligheten til artisten og musikken skinner så varmt igjennom de rundt 90 sidene.
Johansen greier å skildre Tweedy som den skrudde originalen han er. Jeg er slettes ikke sikker på om en 400 sider lang biografi kunne gjort akkurat det på en bedre måte."
Øyvind Berekvam, nettredaktør for @Kapittel og @Sølvberget (Berekvam.com)
"For Wilco-lyttere er det mye å glede seg over i Johansens ganske originale bok. (...) Dei korte suggestive tekstane teknar fint opp små situasjonar og tidsbilete og får form av ei slags lyttarens loggbok, prega som denne vil være av fantasiar og eigne tolkningar. Det kunne fort ha blitt teit og internt, men det vart tøft og tett på. (...) kan du med andre ord smette inn 'Jeff Tweedy, liksom' under gåvepapiret. Stort betre kompliment kan vel ikke Johansen få."
Øyvind Vågnes, Dag og Tid