Stadig flere mennesker opplever å bli stigmatisert og utstøtt – en utvikling som representerer store utfordringer i dagens velferdssamfunn. Hvordan møter sosialarbeidere som vel­ferds­­­statens fotsoldater mennesker i krise? Hva innebærer sosialarbeiderrollen i denne sammenheng? Hva slags kunnskaper, ferdigheter og verdier bygger den på?

Boka belyser spørsmålene over på to måter. Først ved å studere hvordan studenter faktisk lærer sosialarbeiderrollen, og hva som blir deres læringsutbytte i praksis. Gjennom et feltarbeid der forfatteren har fulgt studenter og veiledere, framstilles iscenesettelsen av sosialarbeiderrollen. Perspektivet som er valgt er et dramaturgisk samhan­dl­ings­perspektiv, som særlig vektlegger studentenes forsøk på å balansere praksis­stedets krav og forventninger med egne ønsker og behov. Sosialarbeiderrollen blir dermed en rolle som studentene øver på og iscenesetter, ettersom de hele tiden må ta hensyn til ulike forvent­nin­ger og krav som stilles. Studentene går inn og ut av ulike samhand­lings­situa­sjoner, med veileder, med andre ansatte, og ikke minst med klientene.

Møtet mellom mennesker ansikt til ansikt, får også fram et annet aspekt i sosialt arbeid. Sosialarbei­dere må kunne se, møte og forstå den hjelpesøkende. Samhandling og dialog får dermed fram behovet for både faglig- og etisk begrunnede standpunkter. Studentenes faglige og etiske bevissthet går derfor hånd i hånd, og bidrar således til å utvikle deres kritiske refleksjon. Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen er derfor aktuell for studenter, sosialarbeidere, praktikere, lærere i sosialt arbeid og alle som har interesse for hva som er og bør være betingelser for et godt liv.