Indirekte kommunikasjon og pedagogikk argumenterer for at humor, bedrag, forførelse og andre indirekte kommunikasjonsformer kan være pedagogisk fruktbare med hensyn til områder som ikke har faste svar, eksempelvis eksistensielle og etiske forhold. Et av argumentene i boken tilsier at indirekte kommunikasjon kan føre til at elevene åpner seg mot nye og annerledes eksistensmåter. Videre har den indirekte kommunikasjonsformen den fordelen at den unngår enhver form for moralisering, som gjerne reduserer elevene til tjenere av en forutbestemt fornuft. Derimot åpner den indirekte kommunikasjonen for selvstendige valg, hvor hver enkelt mottaker eller elev gis medinnflytelse i forhold til sitt eget liv. Derfor argumenterer Indirekte kommunikasjon og pedagogikk for at lærere til tider må kommunisere på indirekte vis, i stedet for å fremstå som moraliserende. Indirekte kommunikasjon og pedagogikk går også nærmere inn på at en feilaktig bruk av indirekte kommunikasjon kan såre elevene enormt. For at denne kommunikasjonsformen skal være oppbyggelig med hensyn til elevenes liv, må den brukes på en tillitsfull og vennlig måte.