Hvor er hun? (Heftet)
Forfatter:
| Forfatter: | Joy Fielding |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2017 |
| Antall sider: | 416 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | She's Not There |
| Oversatt av: | Bern, Heidi |
| ISBN/EAN: | 9788202544782 |
| Kategori: | Thriller |
Omtale Hvor er hun?
«Jeg tror mitt egentlige navn er Samantha. Jeg tror jeg er datteren din.»
Caroline Shipleys hjerte slutter å slå da ordene i telefonen når henne. Umiddelbart er hun femten år tilbake i tid, til feriestedet Baja i Mexico og den fatale natten da alt falt i grus.
Reisen til Mexico skulle være en feiring. Ektemannen Hunter overbeviste henne om at det var greit å la de to døtrene, Michelle og Samantha, være alene på hotellrommet mens de to spiste middag i hotellets restaurant. Men da de kommer opp på rommet etterpå oppdager de til sin skrekk at toåringen deres er sporløst forsvunnet. Dagene og ukene som følger er et eneste langt mareritt for familien. Men Caroline gir aldri opp håpet om at datteren Samantha en gang vil komme tilbake.
«En velskrevet psykologisk spenningsroman, som beviser at Joy Fielding er på topp. Du vil ikke klare å legge den fra deg.»
Booklist
«Joy Fielding skriver oppslukende og fengslende psykologiske thrillere.»
Booklist
«Spennende krim.»
Kirkus Review
Utdrag
Taushet. «Hallo?» Lyden av noen som pustet. Flott, tenkte Caroline. Akkurat hva jeg trenger – en som puster i røret. Fjernsamtale, intet mindre.
«Jeg legger på nå.»
«Vent.»
Hun la telefonen tilbake til øret. «Sa du noe?» Taushet. «Ok. Nå legger jeg på.»
«Nei. Vær så snill.»
Stemmen tilhørte en ung jente, muligens et barn. Det var en intensitet i stemmen hennes, noe både rart og kjent på en gang, som fikk Caroline til å holde linjen. «Hvem er dette?» Taushet igjen. «Hør her. Jeg har ikke tid til dette …»
«Er jeg kommet til Caroline Shipley?» spurte jenta.
«Ja.»
«Er du Caroline Shipley?» fortsatte hun.
«Er du journalist?»
«Nei.»
«Hvem er du?» Taushet igjen. «Hvem er det?» gjentok Caroline. «Hva vil du? Jeg legger på …»
«Jeg heter Lili.»
Caroline gikk gjennom klasselisten i hodet, alle elevene, dem hun hadde nå, og dem hun hadde hatt før, men hun kom ikke på noen Lili. Kunne dette være enda en av Michelles venner som hun ikke husket? «Hva kan jeg hjelpe deg med, Lili?»
«Jeg skulle kanskje ikke ha ringt …»
«Hva er det du vil?» Hvorfor i himmelens navn var hun fremdeles i telefonen? Hvorfor la hun ikke bare på?
«Jeg tror …»
«Ja?»
«Jeg har sett på tegningene på internett.» Lili tidde. «Du vet … av datteren din …»
Caroline bøyde hodet. Her kommer det, tenkte hun. Det skjedde hvert år på denne tiden. For fem år siden hadde en mann ringt fra Florida og påstått at datteren til den nye naboen hans var mistenkelig lik Samantha. Caroline fløy øyeblikkelig til Miami og gikk glipp av alle Michelles tre forestillinger av Oliver på videregående, bare for å få håpet knust da mannens mistanke viste seg å være grunnløs. Året etter var det en kvinne som meldte om at hun hadde sett Samantha vente i kø på en Starbucks i Tacoma i Washington. En ny bortkastet tur fulgte. Og nå, med de nye tegningene spredt i avisene, på internett … «Lili», begynte hun.
«Det er bare det», avbrøt jenta idet Caroline merket at hun ble skjelven i knærne og pusten stanset i brystet. «Jeg tror ikke at Lili er mitt egentlige navn.» Pause igjen. «Jeg tror mitt egentlige navn er Samantha. Jeg tror jeg er datteren din.»