"Igjen slår Roy Jacobsen til med et mesterverk. Ikke så mykt poetisk som «De usynlige», men poesi likevel - kontant og konsentrert om liv og livsvilkår på den værharde kysten nordpå. (...) Roy Jacobsen viser nok en gang sitt språklige mesterskap omkring grunnleggende arbeidsprosesser og den enkle kommunikasjonen som binder kystfolk sammen." 
Aslak Thorsen, Varden

"Roy Jacobsen er en virkelig forteller; med evnen til å gi leseren oversikt og detaljer i samme bilde - uten å miste perspektivet.(...) I «Hvitt hav» er livet skildret både vakkert og brutalt." 
Anne Scäffer, Bergens Tidende

"Jacobsens poetiske prosa er overveiende veltemperert og dessuten bemerkelsesverdig rik på tidsriktige og presise substantiver. Blant romanens fremste kvaliteter er dens evne til å fylle værelsene i de tomme husene på Barrøy med spøkelsesaktige spor etter fortiden."
Frode Helmich, Morgenbladet

"Først og fremst er denne boka, iallfall for denne lesaren, ein høgsong for arbeidet, skriven med eit poetisk, men aldri pompøst, sentimentalt eller tendensiøst språk. Jacobsen skriv dels refererande på bokmål og dels med replikkar på dialekt, i presens og i 3. person, og han har sett seg grundig inn i alt han skriv om. (...)Jacobsen nyttar eit rikt og friskt språk i denne boka, han har eit skarpt auga for detaljar, han meistrar både rørsle og stillstand i skildringane, og han gjer personane levande og interessante utan å ty til overdrivingar."
Odd W. Suren, Dag og Tid

"Jeg mener Jacobsen har kommet svært nær en sannferdig estetikk for denne historiske virkeligheten, vi må bare ikke glemme at det er nettopp estetikk, det er litteratur. Den historiske romanen kan aldri bringe oss helt tilbake til det levde livet, stormkastene som slo, det isende sjøvannet som gjennomtrengte klærne, men Jacobsen gjør et godt forsøk. Nettopp som litteratur betraktet, som språkarbeid, kan jeg komme på få andre norske bøker fra de siste årene som overgår disse to i kvalitet. (...)Jacobsens viktigste bedrift er likevel skildringene av det daglige arbeidet: matlaging, rensing av fisk, bøting av garn, slått og husdyrhold. Dette var viktige bestanddeler i livet til våre beste- og oldeforeldre, i hvert fall mange av dem, og Jacobsen beskriver dem med en på samme tid poetisk høystemt respekt og rasjonell nøkternhet."
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

«Han er kystfolkets mester, Roy Jacobsen, en virtuos poetisk skildrer av en kystkultur […] Det er et stort drama og et stort lerret som Roy Jacobsen mesterlig spenner opp.» […] et vidunderlig vakkert språk […]. En fryd for sjel og hjerte.» 
Guri Hjeltnes, VG

"Etter Hvitt hav fortoner de to romanene fra øya på Helgelandskysten vel så mye som en jacobsensk variant av Olav Duuns «Juvikfolket», som et forspill til «Seierherrene». Etter andre roman om Ingrid og hennes opplevelser under 2. verdenskrig, vil nok mange lesere håpe på flere romaner om henne og barrøyfolket." 
Terje Eidsvåg, Adresseavisen

"Roy Jacobsen vender tilbake til den nordnorske kysten og miljøet fra De usynlige.Hvitt hav er lakonisk, dyptloddende norsk litteratur av en type man skulle tro ingen lagde lenger. (...) en ganske kort, men mettet roman skrevet i en tradisjon helt frikoblet fra samtidens jakt på juggel og aktualitet."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

"Hvitt hav er blitt en storslått fortelling, raffinert og besk, med lang ettersmak. (...)Roy Jacobsens andre roman fra Barrøy, HVITT HAV, er om mulig enda bedre enn «De usynlige». Kanskje fordi den dramatisk oppbygde fortellingen har et ganske annet spenningsnivå, naturlig hjulpet av det rammeverket den er satt inn i."
Turid Larsen, Dagsavisen

Til toppen