Flertallet av norske bønder var fra 1500-tallet og opp mot slutten av 1700-tallet leilendinger. Denne avhandlingen drøfter forholdet mellom leilending og jordeier i Norge i tiden 1500-1800 i et komparativt skandinavisk og kontinentalt perspektiv. Utgangspunktet for drøftingen er oppfatningen om at eiendomsretten til jorden var delt mellom disse partene. Analysen om leilendingsvilkårene er konsentrert om råderetten over ressursene på den ene siden og kontrollen med brukersuksesjonene på den andre siden. Har litteraturliste.