Utdrag fra boken om Harald Hardråde:

Vi er kommet til et stykke ut på året 1042. Harald stevnet inn til Kiev, den russiske hovedstaden ved bredden av Dnjepr. Åtte, i høyden ni år, var gått siden han forlot byen i spissen for en gruppe på flere hundre væringer for å gå i tjeneste til den østromerske keiseren.  Den gang hadde han vært en ung mann på omkring atten år. Nå var han en fullvoksen mann på 27 år og var veteran fra et stort antall felttog i keiserens tjeneste. Den norske væringhøvdingen hadde sett hvordan en stor krigsmakt fungerte. Denne erfaringen tok han nå med seg til Gardarike.

Da den norske krigeren kom til Kiev, var byen sentrum i et rike som i løpet av to hundre år hadde gått fra å være nesten ingenting til å bli et av de ledende land i Europa. Storfyrst Jaroslav den vise haddenedkjempet alle sine brødre og styrte i 1042 riket uten konkurranse. Han var i gang med å bygge opp Kiev slik at byen skulle måle seg med de vakreste i Europa. Fordi Rus-riket hadde fått kristendommen fra Konstantinopel, var det naturlig at keiserbyen ved Bosporos dannet mønster for hvordan Jaroslav ønsket at hans egen hovedstad skulle se ut. Derfor fikk Kiev en stor gylden byport som fyrsten kunne ri gjennom etter seierrike felttog, akkurat slik Konstantinopel hadde. Denne byporten, riktignok i rekonstruert utgave, kan man se i dag i Kiev. 

Til toppen