Fornyelsen som forsvant drøfter det forfatteren beskriver som en krise innenfor Den katolske kirke. Linjene trekkes fra den kirkelige «antimodernismen» som dominerte fra 1850 til 1950, før Det andre vatikankonsil (1962–65) brakte med seg viktige reformer og forslag til fornyelse av kirken.

Utover 1970-tallet stoppet imidlertid denne reformprosessen opp. Antimoderne holdninger vendte tilbake og skapte grobunn for en nykonservativ og reaksjonær katolisisme. Ifølge forfatteren toppet krisen seg under pave Benedikt XVI. Boka dokumenterer blant annet Den katolske kirkes unnfallenhet i forhold til de mange overgrepssakene som er avdekket de siste tiårene, og setter et kritisk søkelys på de offisielle katolske holdningene i spørsmål om alt fra likestilling og skilsmisse til fascisme og høyrepopulisme.

Den katolske kirke i Norge preges også i stor grad av reaksjonære holdninger og tankesett, ifølge forfatteren. Resultatet er at katolisismen, både nasjonalt og internasjonalt, befinner seg på kollisjonskurs med den moderne verden. Og til tross for en viss bedring under pave Frans, har problemene så langt ikke blitt løst.