Handlinger som kan sees som kriminelle, er som en uuttømmelig naturressurs. Vi kan ta ut en liten del av dem i form av kriminalitet, eller vi kan ta ut store mengder. Både over tid og mellom nasjoner finnes enorme forskjeller i hvordan man møter det uønskede
Dette åpner for problemer vi sjelden drøfter: Hvor mye av det uønskede vil vi forebygge, hvor mye vil vi kriminalisere, og hva kan eventuelt møtes på helt andre måter? Derfor spørsmålet: Hva er nå egentlig en passende mengde kriminalitet?
Straffenes type og omfang er en kulturell manifestasjon. Gjennom bruk av straff sies noe om hvilken type samfunn vi har skapt, og hvem vi er. Hvor mye avvik kan vi møte med straff uten at grunntrekk ved samfunnsformen vår er blitt truet?