Benjamin og Jonas må oppgi letingen etter Evlina og drar tilbake til Kautokeino for å samle et letemannskap. Annalena trøster Benjamin, som plages av dårlig samvittighet for å ha tatt moren med ut på denne reisen.
– Hun er et voksent menneske. Hun kunne ha sagt nei dersom hun følte seg for gammel til dette. Hun ønsket det. Tenk heller på gleden du har gitt henne. – Men hva er den gleden verdt dersom hun aldri får tenke tilbake og minnes ... Om den blir hennes siste glede. – Benjamin, sa Annalena og så ham fast inn i øynene. – Hvis moren din dør der ute, så er det en mening med det.