En dag skal vi alle dø. Som regel dør våre foreldre før oss. Noen ganger dør de brått, noen ganger får vi en mulighet til å ta farvel. Noen ganger sier ikke den dødssyke fra om at det snart er slutt. Noen ganger sier ikke ens egen familie fra at det er slutt. Noen ganger er faktisk livet på faren din kan være død uten på du vet noe som helst. Jeg tenkte over situasjonen: En person i Haugesund forteller min tante på mammas side, Brynhild, som ringer onkel Einar i Stavanger som ringer meg i Madrid. Tre ledd før sønnen. Var pappa død?