Den gode historien består av en dialog mellom nobelprisvinner JM Coetzee og psykologen Arabella Kurtz. De utforsker på hvilken måte psykoanalyse og romanskriving forholder seg til hverandre på. Begge er interessert i kraften som ligger i å fortelle en historie – pasientens personlige historie slik den fremkommer gjennom den terapeutiske prosessen og forfatterens fortelling i et romanunivers. Hvilken rolle spiller sannheten i disse ulike måtene å “fortelle historier”?

De er en fascinerende dialog om psykoanalyse og historiefortelling mellom en forfatter med stor interesse for moralpsykologi og en psykoterapeut som har studert litteratur. Coetzee og Kurtz ser på psykoterapi og den bredere sosiale kontekst fra ulike perspektiver, men i sentrum for dem begge ligger interessen for det narrative. Forfatteren, siden han jobber alene, har kontroll på historien han forteller. Terapeuten på den annen side, samarbeider med pasienten om å utvikle en beretning om pasientens liv og identitet som både er meningsfylt og sann.

I denne opplysende og tankevekkende utvekslingen diskuterer forfatterne både individuell psykologi og gruppepsykologi: Klasserommet, gjengmentalitet og kolonisering, der de brutale handlingen fra forfedrene flettes inn i en lands historie. Coetzee og Kurtz trekker veksel på store forfattere som Cervantes og Dostojevski og psykoanalytikere som Freud og Melanie Klein i sin utforsking av menneskets mulighet for å undersøke seg selv, vårt ønske om å fortelle våre livshistorier og motstanden som oppstår underveis.