Jeg lå på kne og fotograferte arktiske planter da Ole Martin ropte at det kom en bjørn gjennom det tette buskaset, og at den hadde retning mot oss. Børsa sto ved båten, og det var lett å bli avskåret, så jeg skrek at vi måtte komme oss til vannet. Med kameraet rundt halsen snubler jeg i fiskehoved idet jeg skal gripe børsa, og lander på trynet i vannkanten, mens bjørnen, som er tydelig gretten, raser mot oss gjennom krattet. Vi hiver oss om bord og skyver fra i samme øyeblikk som det store, svarte dyret kommer fram på stranda. Jeg trodde den ville stoppe der, men nei da! Den fortsatt ut i vannet så vassføyka sto rundt den, og avstanden var ikke flere meter enn det burde være.