- Har De overhodet noe kjennskap til spedbarn, herr M.?
- Nei, jeg har ingen barn. Bildene De ser på veggene her,
det er mine barn.
- Det forstår jeg så godt, herr mester. De kom fram til at
De måtte ofre Dem for kunsten, ikke sant?
Han rynker pannen, krenket over tonen hennes; som synes
å ha noe uærbødig ved seg. På ny blir det en pause mellom
dem, før han med tilkjempet høflig stemme sier:
- Det har ikke vært noe offer.
- Har det ikke?
Når våren kommer dette mørke krigsåret 1942, våkner den mistenksomme og bronkittrammede gamle maleren av vinterdvalen. Med våren kommer også den 23-årige jusstudenten Doffy på besøk til herr M., og tilbyr seg å arbeide som modell for ham. Slik settes skapende og farlige krefter i sving hos den svekkede herren på Ekely denne sommeren - for siste gang.
Det faktiske grunnlaget for handlingen i denne romanen er dels kjente og allment tilgjengelige sider ved Munchs biografi, dels en forfatterhemmelighet. På underlig vis er også forfatterens egen biografi knyttet til stoffet, noe som legger et ekstra lag eller to over de begivenhetene som skildres her, og over forholdet mellom diktning og sannhet.
