Første bok

Coetzees selvbiografiske trilogi åpnet med Barndom (1997, norsk utgave 2002).

Sør-Afrika har gitt bakgrunnen til alle Coetzees romaner. Her går han tett innpå sin egen oppvekst i en filleby i apartheid-land, et stykke inn i landet fra Cape Town. Mor, far og to brødre bor i et nytt og meget alminnelig hus, der støvet fyker i de tørre månedene. Han (hovedpersonen omtales bare som han) er en skarp observatør, men en dårlig fortolker av det han ser. Foreldrenes fordommer, som er de hvite menneskenes allment utbredde fordommer, blir hans egne: Negere, fargede, fattige og spesielt fattige boere, er ikke stort verdt. En gutt med gresk navn kan ikke vente å få gode karakterer. I hans egen familie snakker man engelsk. Men hvorfor det, når slektningene snakker afrikaans? Faren hans er advokat uten praksis. Hans kjærlige mor får ikke lov til å sykle. Guttens vare, våkne øyne suger inn inntrykkene og gjemmer dem i sitt hjerte. Men når spørsmålene forlanger svar, er familiens nedtur i gang for alvor.