Han er den yngste på pleiehjemmet. Han skriver på et brev til datteren i Cape Town. Hun venter sitt første barn. Forholdet mellom dem er blitt anstrengt etter at han ble enkemann. Muskelsykdommen gjør at han ikke lenger kan bære vekten av seg selv. Likevel gjør han et forsøk på å reise seg. Rommet deler han med en hostende og ytterst pratsom mann. Ute og innenfor vinduet saktner alt farten. Minner og drømmer manes fram sterkere enn noen gang. På stua føres samtaler om lunken fårikål, leggerutinene og om personalets forsøk på å skape hygge når noen dør. Han innser at han er heldig: Han deler bord med en krigsveteran og en danserinne. Helt uventet etterlater hans avdøde romkamerat en arv til de tre. De bestemmer seg for å bruke pengene på en spektakulær måte.