Kom sjlvstendet i 1814 av ei langvarig indre utvikling, eller skuldast det utanrikspolitiske forhold? I denne boka nstar Stle Dyrvik opp bde dei lange og korte trdane fram mot det norske sjlvstendet i 1814. Boka inngr i serien Utsyn&innsikt.
Historikarane er stort sett samde om at Noreg oppndde fridom og sjlvstende i 1814. Fridomen lg i ei svrt demokratisk grunnlov for si tid. Sjlvstendet kom til uttrykk i at den nye unionen med Sverige var avgrensa til eit kongefellesskap. Men var dette resultatet av ei langvarig indre utvikling, eller skuldast det dei utanrikspolitiske konjunkturane under napoleonskrigane?
I denne boka nstar Stle Dyrvik opp bde dei lange og dei korte trdane fram til dette lagnadsret i norsk historie. Kven var dei sentrale aktrane i og utanfor den norske skodeplassen? Korleis kunne Noreg i eitt sprang byta ut einevelde med folkestyre. Og korleis kunne det norske samfunnet likevel synast s upverka av den politiske omveltinga? Samstundes viser han korleis ulike historikarar har tolka 1814 tidlegare, og gjennom ei meir systemteoretisk tilnrming til problematikken opnar han for ei nytolking av 1814.