I 1908 ble Sanderud sykehus etablert som et pleieasyl for sinnssyke i Hedmark og ble etter hvert et av Norges store psykiatriske sykehus med både pleie- og behandlingsoppgaver. I dag har Sanderud like få senger som for hundre år siden, men er nå et spesialisert behandlingssykehus. Boka tar for seg Sanderud sykehus som et lokalt uttrykk for psykiatriens utvikling både nasjonalt og internasjonalt, og setter fagets medisinske ambisjoner og handlinger i sentrum. Derfor er dette også en bok om mer allmenne trekk ved norsk psykiatrihistorie - dens utviklingskrefter, veivalg og konsekvenser.
Forfatteren tar opp flere forhold som i dag er glemt eller lite kjent, og kaster nytt lys over mer kjente sider ved psykiatriens behandlingshistorie og utviklingen av den psykiatriske helsetjenesten. Boka er et veldokumentert og viktig bidrag til psykiatriens historie i Norge. Det er en bok til ettertanke, og den inviterer til diskusjon - ikke bare om psykiatriens fortid, men også om dagens og morgendagens psykiske helsearbeid.
Per Haave(f. 1958) er historiker og har blant annet skrevet om utviklingen av sykehusvesenet i Norden, norsk steriliseringshistorie og det norske samfunnets behandling av romanifolket.
