Avhandlingens tema er hvilken rettslige betydning det opprinnelige innsamlingsformålet har når personopplysninger ønskes brukt til nye formål. Et sentralt stikkord her er det såkalte formålsbestemthetsprinsippet i personvernretten. Forfatteren søker å forankre formålsbestemthetsprinsippet i den klassiske personvernteorien samt å gi en oversikt over rettstilstanden de lege lata gjennom personvernlovgivning og rettspraksis. Det internasjonale personvernet blir også beskrevet.
I tillegg behandler forfatteren lovforslaget til ny personopplysningslov i NOU 1997:19 og EU sitt personverndirektiv 95/46 EF. Det presiseres for ordens skyld at formålsbestemmelsene i lovforslaget er blitt endret i Ot.prp. nr. 92 som utkom i juni 1999. Endringene er først og fremst av lovteknisk karakter og innebærer ingen nevneverdig endringer i forhold til det rettslige innholdet av formålsbestemmelsen i det opprinnelige lovforslaget. Dette betyr at forfatterens fremstilling av forenlighetskravet, samt vilkåret om lovhjemmel eller samtykke også vil være rettslig relevant i forhold til lovforslaget fra departementet.
