Da "Korringeringer" kom på norsk i 2002 ble den øyeblikkelig utropt til en av årets viktigste bøker. Det var etter at den hadde fått amerikanske kritikere og lesere til å gå mann av huse i sin iver etter å lese denne usedvanelige romanen.

I sin essaysamling skriver Franzen om hvordan det er å takle en uventet suksess - som "Korrigeringer" var - og hvordan mediepresset kan få en til å trå feil. Han skriver også urovekkende godt om hvordan det er å leve med en far med Alzheimers og om hvor enkelt -- og vanskelig -- det er å være idealistisk. Samlingen gir en rekke svar på hvordan det er mulig "Å være alene" i vår bråkete og ufokuserte massekultur. Essayene er lett tilgjengelige og personlige i tonen, og gir en god innsikt i både amerikansk kultur og hva som opptar en av våre mest markante samtidsforfattere.