Å skrive akademisk innebærer å orientere seg i et uoversiktlig og krevende landskap. Denne boka er et forsøk på å stake ut en kurs, peke på mulige veier og identifisere snublesteiner. Forfatteren tar for seg spørsmål knyttet til formålet med skrivingen og diskuterer hva som kjennetegner et godt akademisk språk. I boka rettes oppmerksomheten mot etiske, metodiske, politiske og praktiske dimensjoner ved forskeres skrivearbeid.

Boka tematiserer blant annet spørsmål som formålet med å skrive, kjennetegn ved et presist fagspråk, etterrettelig henvisnings-skikk, formulering av forskningsspørsmål og ansvarlig bruk av kilder. Dette er emner som behandles i mange bøker. Forskjellen her er at Østrem gjør det på en mer grunnleggende og mindre lærebokaktig måte.
Boka anbefales for alle som skriver faglige tekster, ikke bare for forskere. Dessuten anbefales den for lesere av faglige tekster. Boka kan gi dem et utgangspunkt for å forstå, vurdere og kritisere bedre. Østrem er en effektiv språkbruker. [...] Sjelden finner man så mye innsikt i en bok på bare litt over hundre sider.
Hallvard Håstein, Spesialpedagogikk 4/2021

Østrem ønsker å lage en poetikk for akademiske tekster og stiller viktige spørsmål om hvordan en god forskertekst skal være. Hun understreker at skrivingen skaper innsikt, og at skriving er en vitenskapelig metode for de fagene hun tar utgangspunkt i. Hennes egen tekst er forbilledlig når det gjelder godt språk, flyt og ryddighet. Hun sier selv: «Et presist språk er så enkelt som mulig og så komplisert som nødvendig». Det burde broderes i korssting og henges over sengen!
Sissel Lie, Prosa 2/2021